På vei til en landsbybank: Maasai kvinner omfavner samfunnets styrte mikrofinansiering

På vei til en landsbybank: Maasai kvinner omfavner samfunnets styrte mikrofinansiering

Ettersom vi nærmer oss møtestedet som ligger under et tre i Mpuaai, får vi øye på fargerike Maasai tørkler svaiende i vinden der en gruppe Maasai-kvinner er forent i unison. Maasai-melodiene de nynner på ønsker oss velkommen til det tredje møtet i Puan kvinnegruppe. 

Den tøffe turen og den lange lunsjpausen vi hadde i leiren har derimot tatt knekken på oss, og vi kommer for sent til møtet. Melodiene dør ut, og det er på tide for oss å betale bøtene for forsentkommingen slik det står i regelverket deres. Vi slipper 100 shilling ned i en rød straffetaske som står ved inngangen. Ved siden av den røde står det en blå sparetaske, som alle medlemmene legger 100 shilling i hver uke. Denne er separat fra den grønne reserven som samler 50 shilling fra hvert medlem til sosial velferd.

I et land hvor grad av sikkerhet settes i sammenheng med hvor stor avstand det er til en ekte løves favoritthjørne(!), er det langt til sofistikert infrastruktur og bankinstitusjoner.

Så har vi den grønne sanduku (bankboksen) som er et nytt konsept i denne delen av verden.I et land hvor grad av sikkerhet settes i sammenheng med hvor stor avstand det er til en ekte løves favoritthjørne(!), er det langt til sofistikert infrastruktur og bankinstitusjoner.  Bankene ville måttet lære opp den voksne befolkningen før de i det hele tatt kunne åpne en konto, så den grønne boksen får holde i denne omgang. En typisk mikrofinansieringsboks inneholder en kalkulator, medlemsregister, linjal, tre penner (rød, svart og blå), stempel og blekk. Alle innskudd som gjøres etter det første og andre møtet i gruppen, legges trygt i forseglede konvolutter som merkes og låses ned i boksen. Boksen oppbevares av gruppens kasserer, og dens tre nøkler passes på av tre forskjellige personer inntil neste møte.

basecamp_masai_bran_6

“Nøkkelpasserne må være fra områder langt unna der kassereren bor, slik at fristelsen til å forsyne seg av boksen minimeres. På det tredje møtet, som i dag, låner vi ut penger til medlemmer som ønsker å starte eller forbedre forretningen sin. Hvert beløp som lånes, betales tilbake med 15 % rente, og må betales tilbake innen tre måneder ” forklarer Debrah Kaigil, “Community Based Facilitator (CBF)” som har ansvaret for gruppen.

En ung kvinne mater barnet sitt med melk på en tradisjonell Masaai måte. De innpåslitne fluene plager henne mindre enn grunnen til at hun er her. Som sine medsøstre, ønsker hun å sikre seg en økonomisk fremtid. Hun ser mot denne fremtiden med ivrige øyne, en fremtid med langt flere muligheter enn kun de daglige gjøremålene i Manyattaen hennes eller de lange timene med gjeting under den brennende varmen fra solen.

Mara Community Managed Microfinance-prosjektet er implementert gjennom Community Outreach Program, og har så langt trent opp 470 kvinner i selvvalgte grupper på rundt 25 medlemmer. Disse kvinnene tar beslutninger om sparepenger de legger seg opp, og om gruppens regler. De velger også sine egne ledere, uten å konsultere med sine ektemenn, for første gang i livet.

talekvillage_masaimara_kjartanhaugen_625

Hvert medlem har registrert sitt eget bidrag, som deretter låses ned med dagens innsamling. Ved å bruke stempel istedenfor skriftspråk, kan de analfabete forretningskvinnene holde styr på sin egen finansielle avkastning i gruppen. Den urovekkende raten av analafabetisme var det som førte til at Debrah Kaigal valgte å gå bort fra den tradisjonelle klasseromsundervisningen til en mer realistisk voksenopplæring.

“Den lidenskapen disse kvinnene styrer sine egne grupper med, ga meg slik en moral at jeg ønsket å engasjere meg mer med dem. Vi skal etterhvert introdusere klasser for voksenutdanning slik at vi kan forbedre resultatene ytterligere” forsikrer den tidligere læreren ved Loigero barneskole.

Basecamp Explorer inngikk et samarbeid med Dyreparken i Kristiansand i Norge og Strømme-stiftelsen i Uganda for å kunne danne modellen med mikrofinansiering av små samfunn. Det gir Maasai kvinner en mulighet til å spare inntekter og låne startkapital til små bedrifter som kan forsørge husholdninger, sikre at barna kan få et balansert kosthold og på sikt forbedre livskvaliteten. Mikrofinansieringsmodellen, som er en suksess i Uganda, er nå for første gang implementert i Kenya, og har allerede strukket seg gjennom Maasai Mara regionen.

Dette er et pionerprosjekt som har gjenopplivet håpet til mange Maasai-kvinner som tidligere ville vært avhengige av sine ektemenn for å få mat på bordet, og som ville tilbudt sin arbeidskraft gratis.

Maasai moren klatrer nå i stigen, og det på meget imponerende vis.

Basecamp Foundation samarbeider med lokalsamfunnet for å identifisere deres behov, og inviterer samarbeidspartnere som kan gi tid, talent (kompetanse) og verdier (midler) til enten å finansiere deler av eller hele prosjekter. Hvert partnerskap er styrt av Memorandum of Understanding (MOU), som tydelig angir partenes roller og ansvar.

Stiftelsen ønsker å tilby alternative måter å forsørge seg på, som er mindre avhengige av land. Det er ingen tvil om at Maasai Mara samfunnet inneholder høy finansiell dyktighet som kan gjenopplive en sliten økonomi til å konkurrere på likt grunnlag som resten av verden. På denne kan Maasai Mara viske vekk fattigdom slik en ung elv etterhvert vil viske bort sine egne bredder.


BLI MED

Ingen treff

Lukk

KONTAKT OSS

Fyll inn informasjon og vi tar kontakt med deg innen 1 virkedag.

  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.
1 1 1 11111