‘Kullrush’ på Svalbard

‘Kullrush’ på Svalbard

Hvis gullrushet i Alaska var ett stort steg til det ukjente, oppleve Svalbards gruve muligheter var en enda større steg. Å ligge lenger nord enn Alaska, øde i enden av Golfstrømmen, denne lille øygruppen var ingenmannsland - spennende mulighet for mange eventyrere. Fra slutten av 1900-tallet, flere selskaper reiste til Spitsbergen for å finne sin skatt gjemt langt oppe i nord.

Kull hadde alltid blitt gravd ut for hval og jegere på Svalbard for lokalt bruk, men industritall gruvedrift startet ikke før 1899. Det var den norske Søren Zachariassen, som var den første til å etablere en kullbedrift på Svalbard. Han hevdet flere steder i Isfjorden området og han var den første som eksporterte den første kullet til fastlandet, dermed startet den virkelige kull hastverket til Svalbard. Et nummer av nyetablerte bedrifter okkupert raskt store krav på Svalbard. Noen ganger bedrifter bare betalte litt penger til fangstmenn, som var der uansett på grunn av jaktprosessen, for at de skulle ha ett øye til deres område. I andre tilfeller, en ganske stor innsats og investeringer ble satt i prøvedrift – noen ganger for tidlig. Det er flere triste historier av bedrifter som gikk konkurs etter å ha vært alt for optimistiske.

cola_rush_spitsbergen_3

Den første kommersielle levedyktige gruveselskapet ble etablert av John Munro Longyear. For å utforske verden Herr Longyear seilte til Svalbard med sin familie på en luksus cruise i 1901. Det var bare ment som en ferie, men Herr Longyear ble interessert i det enorme landskapet golde naturen av Svalbard. Han samlet noen kullprøver og når prøvene viste seg å være veldige gode, bedriften Ayer & Longyear ble etablert.

John Munroe Longyear var tilbake til Adventdalen i juni 1905, bare 4 år etter hans første besøk. De hadde fylt båten med gruveutstyr og 25 gruveansatte for å seile med dem opp til Svalbard. I 1906, ‘The Arctic Coal Company’ var etablert og Herr Longyear sitt eventyr kunne starte.

cola_rush_spitsbergen_1

Den første gruven, ble kalt Amerika gruven, var etablert med hjelp av de 25 ansatte fra fastlandet. Den lille gruvebyen vokste fort. Huset var bygget, vannforsyninger var sikret, og taubanen fra gruven til havnen var bygget, det gjør gruvearbeidet mye enklere.

cola_rush_spitsbergen_4

Herr Longyear ville at gruvebyen skulle oppkalles etter han selv, og dermed ble Longyear City etablert i 1906. Longyear City vokste fort over de neste årene. I løpet av 10 år, Longyear sin drøm hadde vokst fra en liten landsby med 25 gruvearbeidere til en by med 300 innbyggere. I 1916, Longyear City bestod av 25 bygninger, delt inn i boligkvartaler, samfunnshus, hestestall og lagerbygninger. Herr Longyear hadde bygget kai, kraftverk, jernbaner og en radiostasjon.

cola_rush_spitsbergen_5

Kullindustrien i arktisk viste seg å være en bra virksomhet. I perioden fra 1907 – 1915, 173,000 tonn av kull var sendt fra Longyearbyen til fastlandet.

cola_rush_spitsbergen_6

Etter flere streiker i gruvene, bestemte Herr Longyear å selge gruven til Store Norske Spitsbergen Kullkompani AS i 1916. Store Norske kjøpte velutstyrt gruvebyen og endret navnet som passet det norske språket bedre. Longyearbyen ble grunnlagt under norsk kommando og ny æra kunne begynne.

cola_rush_spitsbergen_2