SVEIN at TEDX: Afrikas dyreliv trenger beskyttelse og trygghet

Hør historien

Jager drømmene

Jager drømmene

Som en ung mann, fri og muligheten til å velge din egen vei, det er ofte en ønske om å tjene litt penger sånn at man har litt ekstra, mens spekulere videre inn i det ukjente verden. Det var disse drømmene, som gjorde meg til å søke jobb i kullgruvene på Svalbard.

Det var en lang reise fra hjem til Longyeabyen, lokalisert nesten ved Nordpolen. Rett etter jeg hadde satt mine føtter på Svalbard, dro jeg til sjefens kontor på Store Norske Spitsbergen Kullkompani. Jeg fikk min første timeliste og ble vist til rommet mitt.

chacing_dreams_1

Uten så mye hvile, gikk jeg inn i gruvebussen og kjørte oppover fjellet på min første jobb vakt. Bare noen timer ett jeg kom til denne lille samfunnsbyen, omringet av den enorme tundraen og høye fjell,

jeg var på vei til å bli “gruvebus” – en ekte gruver.

I gruven møtte jeg svarte, møkkete og stille menn. Etter en veldig kort sikkerhets instruksjoner, var jeg tildelt teamet “kuttskiftet” – skjære teamet. Som alle andre nybegynnere, måtte jeg starte fra bunnen av stigen. Jeg var “Grønnskolting” – gruvearbeidere med grønne hjelmer. Jeg visste det ikke enda, men det hadde en spesiell mening med det. Grønn hjelm mente hardt arbeid.

“Kuttskiftet” arbeidet for det meste på deres hender og knær eller liggende på ryggen dyttet langt inn i de trange tunnelene. Vi arbeidet som et team. Drillene lagde hull i den svarte steinen og kutterne brukte maskinene til å kutte kullet i mindre biter. Kutte-hjelperen lå på ryggen med en spade og presset kull fra de smale tunnelene. Hjelperne kunne lett spa opp til 8000 ganger i løpet av ett skift.

chacing_dreams_2

Hjelperne var, som kunne antas, på bunnen av rangstigen og ble dermed min første jobb i gruven. Det var tøft arbeid for en grønn nybegynner.

De som kunne tåle den fysiske harde, men veldig monotont arbeid, ble belønnet til å bevege seg opp den sosiale stigen. Mange fikk hjemlengsel i den lille, avsidesliggende byen eller fikk “fjellskrekk” – fjellskremt etter time etter time i den beksvarte gruven. Antallet arbeidere som forlot gruven etter den første måneden var stor. Bare de tøffeste ville takle dette fysiske og mentale vanskelige jobben.

chacing_dreams_3