SVEIN at TEDX: Afrikas dyreliv trenger beskyttelse og trygghet

Hør historien

Et helt liv som fangsmann på en øy på Svalbard

Et helt liv som fangsmann på en øy på Svalbard

Fangstmenn dro nordover med drømmer om å jakte på de store dyrene, det fri liv, og oppleve den enorme villmarken.

Det primære målet for norske fangstmenn var å fange så mange fjellrev og isbjørn som mulig, og å selge pelsen i Norge. Grunnen til å jakte på vinteren var det faktum at bare om vinteren pels brakte god fortjeneste – om sommeren var pelsen helt verdiløs. I tillegg til å jakte på pelsdyr, jegerne og fangstmenn tok i bruk av alle tilgjengelige resusser i det arktiske terrenget: sel, egg og dun fra sjøfugl, blant annet rype og gjess, samt drivved til brensel og byggmaterialer.

Avhengig av regionen, kunne enten fjellrev eller isbjørnen være mer viktige byttedyr. Reven ble fanget med tre feller, som drepte dyret med tunge steiner for ikke å skade pelsen. Isbjørnen ble jaktet mest i de østlige delene av Svalbard, hvor det var rikelig av havis. De ble jaktet med selvskudd feller, med forgiftet åte(selv om dette fort ble forbudt) og, når mulighetene oppstod, med rifle. Når det var mulig, unge bjørner ble fanget levende for så å bli solgt til dyreparker for gode penger.

Jakt ekspedisjoner i løpet av de første årene av det 20. århundre bestod ofte av partier på fire eller seks jegere, tendensen senere bestod av mindre partier av to personer, eller til og med bare en mann, igjennom hele vinteren. Dette markerte endringen fra industrien, som ble organisert av næringsdrivende i Nord-Norge, til en livsstil av personer med en velutviklet ønske om personlig frihet og ro. Hilmar Nøis oppnådde legendarisk status, og er godt kjent i dag. Deres historier påvirker mange mennesker, for det meste nordmenn, for å forfølge sine drømmer om et liv i arktisk.

Photo by Karin Beate Nøsterud / VG

Tommy Sandal – en av få jegere på Svalbard i dag.

Polarhunder, som grønnlandshuskes, var en viktig del av fangstmannkulturen på Svalbard. Ikke bare gjorde hundespannene det mulig å transportere fortere på vinteren, de var også en viktig alarmsystem som varslet når isbjørnen var i nærheten. For fangstmenn som lever i total isolasjon for det meste av året, disse lojale hundene var også et godt selskap i løpet av mørketiden.

Jegere og fangstmenn organiserte seg selv, med en hoved hytte, også kjent som basestasjon. I tillegg, hadde de fleste flere småhytter som fungerte som sekundærstasjoner. Disse ble satt opp en eller flere dagsmarsjer fra basestasjonen. Landskapet ble et løst nettverk av hytter og fangstutstyr, hvor stier eller skiløyper dannet skjøre, men konkrete forbindelser.

De som overvintret alene i villmarken ble sjelden rike. Oppnåelsen av å overvintre alle farene, takle isolasjonen og ensomheten vendte hjem som en arktisk helt, var den viktigste belønningen. Penger tjent fra fangsten kom ofte i andre rekke.

Photo by Kirsti Ikonen

Fangstmannstasjonen – en kopi av en gammel fangstmannstasjon på Svalbard.

I selskap med ivrige hunder og en erfaren guide opplever vi litt av det vakre landskapet på Svalbard, og du kan nyte stillheten underveis. Selv om dette er den korteste turen vår, vil denne halvdagsturen gi deg en smak av magien med hundekjøring og et ønske om å komme tilbake.

4 timer
Vinter- sesong
Minimum 2 personer
warm drikke inkludert
Fra 1,290 nok
Les mer